Svangerskapsbobla

Jeg møter ei venninne og smiler bredt og kommenterer hvor stor hun har blitt. Så legger jeg hånda på magen hennes og utbryter: "Ååååhh, så koselig". Så spørr jeg henne om hvordan formen hennes er og om hun sover mye om natta. Så setter vi oss, og jeg bestiller en stor baguett uten spekeskinke til henne..


Dette er svangerskapsbobla, der nye sosiale regler gjelder! Merkelig, men trivelig!

..

Elsk meg mest, når jeg fortjener det minst, for da trenger jeg det mest!

Make a difference!

Gjerrig? Eller bare smart!

Hohoho, har nettopp funnet at det er masse gratisprodukter å få rundt om, særlig når man er gravid! :) Det kommer godt med! Sjekk: http://gjerrigknark.com/

Kunsten å tenke positivt

Møtte for noen dager ei venninne som på mange måter er mitt forbilde. Hun hadde den perfekte utgangspunkt for veien fremover,helt til det ble litt forandring i planene. Kjæresten slo opp, studiene virka feil for henne og generelt hadde hun engasjert seg i så mye at hun ikke så ende på noe. Hun hadde ett veldig slitent utrykk i ansiktet, men tross alt var hun så positiv og avslappa. Herlige, herlige menneske!! Samtalen ble en liten øyeåpner for meg..

Vi har en tendens til å fokusere på det negative her i livet. Merker det jo selv i forhold til graviditeten, og når folk spørr hvordan det går, svarer jeg alltid med ett men.. har jo litt halsbrann da, det er jo tyngre å gå, hevelse i beina..osv. Fakta er jo at jeg har ett lite mirakel i magen, som fra å være to celler som kræsjer med hverandre utvikler seg og blir ett perfekt velskapt menneske. Ikke alle får gleden av å være gravid engang. Mine tanker går ofte til de!

Men samtidig sier jeg ikke at det ikke er lov å ikke ha det greit, og uttrykke det. Det er noen ganger man rett og slett er nødt til å fokusere på det negative for å komme videre. Det samme gjelder jo meg.

Jeg er bare litt lei overdrevent selvmedlidenhet (Se: megselv) og sammenligning osv.
Ja, hva er det med (spesielt) vi jenter som hele tiden skal sammenligne oss med hverandre. Det er alltids noen med tykkere, blankere hår, større leilighet, finere kaffeservise, er en bedre kjæresete osv. enn deg. Vi er bra nok som vi er, og vi bør heller være en god original av oss selv, enn en dårlig kopi av alle andre. Merker jeg er litt svart-hvit i dag, men mener jo selvfølgelig at man kan dele interiørideer, få frisyretips, lære av hverandre osv..men det er når vi sammenligner andre med oss selv, for hele tiden å sette osss selv i dårlig lys, jeg mener. Kan vi ikke bare kutte ut det?? Du er du og du duger, det finnes bare en du, og menneskene rundt deg er heldig som fikk akkurat deg i livet sitt!

Og hva er det med at vi alltid leter etter feil og ting å rette opp når vi ser oss selv i speilet? Har jeg noe mellom tennene? Hvilken retning står håret til idag? Hva kan jeg rette opp og dekke til idag? Hva med å starte hver dag med en oppmuntringssamtale med deg selv i speilet? "Oh-la-la for en nyydelig chicka som står her i dag da! Du var jammen pen du!.. osv"
Blir vi trygge og glade i oss selv, er vi ikke så avhengig av bekreftelse fra andre, har jeg en teori om. Og det gjelder alle punkt i livet. Selv om det er alltids litt stas å få (sanne) komplement, bli plystra etter og høre hva man er verdt for andre. Er vi avhengige av det, blir livet en bergogdalbane.

Det var mange tanker på en tidlig onsdagsmorgen!..



Nei vi må lære oss å være takknemlige for det vi har og for den vi er, da får vi så mye mer å glede oss over!

Tilslutt vil jeg bare dele ett fint Youtubeklipp som handler om hvordan han som har skapt oss ser på oss.. Nyt det!

Et hverdagspuslespill

Dette var mine forventnigner til å flytte til bygda;

Alt foregår i en rolig puls, og det er lite som skjer. Mye tid til å kjede seg og ta det fullstendig med ro..

Men neida, for ett opplegg! Mye som skjer (og det e r jo forsåvidt det vi liker). Skole, SFO, jobbings inkludert pendling, skolelaget (<3), styremøter, bursdager, kino, dans, jakt, fødselsforberedende kurs, jordmortimer, stabsturer, oppussing (bare en listing igjen på soverommet mitt. Tapet er kjøpt og tapetsert jfm frustrasjonen min!!) babyforberedelser som det å vaske og få tak i babyklær, utstyr..osvosv.

Men når man hver dag må løse neste dags puslespill, bør man kanskje kutte ut noe.. ?

Lenge til jeg ser en dag uten noe som helst planer i kalenderen min..

og oppå alt har jeg en over middels aktiv gutt i magen min, som sparker, snur seg, hikker. Tror jammen han blir en god fotballspiller, en som er like god med begge føttene.